Innhold:

 

Innledning:	3
Ninian Smarts syv religionsdimensjoner	3
Buddhismens viktigste dimensjoner	4
Hvorfor er læredimensjonen, fortellingsdimensjonen og den rituelle dimensjonen viktigst i buddhismen?	7
Andre dimensjoner i buddhismen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innledning

Jeg har valgt oppgave 4. Et relevant mål i læreplanen er: “Presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionen: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk” Jeg har imidlertid fokusert på følgende: “Gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen”

Ninian Smarts syv religionsdimensjoner

Ninian Smart (1927-2001) ordnet innholdet i religionene i syv forskjellige dimensjoner som får fram bredden i hva religion kan være.  De syv dimensjonene er:

1.      den rituelle dimensjonen

2.      opplevelsesdimensjonen

3.      den materielle og estetiske dimensjonen

4.      fortellingsdimensjonen

5.      læredimensjonen

6.      den etiske dimensjonen

7.      den sosiale dimensjonen

 

Den rituelle dimensjonen omfatter riter og den praktiske utøvelsen av religionen i hverdagen. Handlingene blir ofte gjentatt og har en viktig symbolsk betydning. Opplevelsesdimensjonen er nært tilknyttet den rituelle dimensjonen. En troende opplever gjerne noe ubeskrivelig og spesielt når han utfører en ritual. Følelser står sentralt når en hindu utfører pudsja i tempelet og når en muslim står foran helligdommen i Mekka der profeten Muhammad tilbrakte store deler av sitt liv. De religiøse opplevelsene og følelsene kommer gjerne til uttrykk ved kunst som for eksempel malerier, bilder og utsmykninger. Dette er en del av religionens materielle og estetiske dimensjon og kan fortelle mye mer om en religion enn det ord kan si. Det mest framtredende i den estetiske dimensjonen er imidlertid templene og gudshusene i de ulike religionene. Den religiøse kunsten har ofte motiver fra religiøse historier og fortellinger fra fortiden. Fortellingsdimensjonen er derfor viktig, de har et moralsk innhold og kartlegger mye av læren i religionen. Læren og læresetningene i religionen kalles for læredimensjonen.

 

Nært tilknyttet læredimensjonen beskriver Smart religionenes etiske dimensjon. Det omfatter etikken og moralen i religionen. Hvordan krever religionen at en troende skal oppføre seg? Alle samfunn er påvirket av religion og alle religioner er påvirket av samfunnet omkring dem. Den sosiale dimensjonen omfatter de troendes fellesskap og deres funksjon i et samfunn.

Buddhismens viktigste dimensjoner

Læredimensjonen

Buddha analyserte situasjonen han mente alle mennesker er i og formulerte de fire edle sannhetene:

1)      Sannheten om utilfredsheten

2)      Sannheten om utilfredshetens opphav

3)      Sannheten om utilfredshetens opphør

4)      Sannheten om den åttedelte veien

 

De fire edle sannhetene kan sees på som en medisinsk diagnose av mennesket med symptom, årsak, prognose og kur som til slutt leder til nirvana (helberedelse).

                                                                                                                 

Den første sannheten handler om den konstante utilfredsheten i livet, der man er bundet til samsara (gjenfødelsessyklus).  Det fysiske livet ses på som en lidelse og det går ikke an å leve uten denne lidelsen fordi man opplever den i alle livets stadier og faser – det være sykdom, alderdom eller hverdag; med andre ord: alt verdslig liv er utilfredsstillende, splittet og medfører lidelse.

 

Buddha mente at lidelsen har sitt opphav i tre holdninger som mennesket bærer: uvitenhet, grådighet og hat. Det er dette – utilfredshetens opphav – den andre sannheten handler om. Dernest kommer sannheten om utilfredshetens opphør; at det er mulig å bli kvitt lidelsen, altså er lidelsen kun midlertidig og man kan oppnå nirvana – en ubeskrivelig tilstand der mennesket er fri for begjær og utilfredshet. Men hvordan skal man bli kvitt utilfredsheten? “Sannheten om den åttedelte vei”, sier Buddha; utilfredsheten i mennesket kan bringes til opphør ved å følge den åttedelte vei. Hjulet med åtte eiker på neste side symboliserer den åttedelte veien. Veien består av åtte punkter som man bør følge samtidig:

1)      Rett forståelse (at man forstår de edle sannheter, og Buddhas lære)

2)      Rett vilje (At man bestemmer seg for å følge læren med all sin innsikt og tankevirksomhet)

3)      Rett tale (at man avstår fra tomprat, løgn og tale som setter folk i konflikt)

4)      Rett handling (at man oppfører seg og følger etter de fem retningslinjer for etisk livsførsel):

                               I.            Å avstå fra å skade levende skapninger

                            II.            Å avstå fra ting som ikke har blitt gitt

                         III.            Å avstå fra seksuelle utskeielser

                         IV.            Å avstå fra ukorrekt bruk av tale

                            V.            Å avstå fra rusmidler

Disse levereglene må ikke oppfattes som plikt som påtvinges av andre, tvert imot er det et løfte man gir seg selv med kjærlighet til andre mennesker.

5)      Rett levemåte (at man lever og bl. a. livnærer seg på en harmløs måte)

6)      Rett anstrengelse (at man bruker all sin energi på å følge den åttedelte vei)

7)      Rett oppmerksomhet (evnen til å være oppmerksom på sine egne tanker og handlinger i øyeblikket)

8)      Rett konsentrasjon (at man entusiastisk kan konsentrere seg om å utelukke begjæret og oppnå nirvana)

 

Buddha karakteriserte den åttedelte veien som “middelveien”. I sitt liv hadde han både levd i luksus og utprøvd ulike asketiske disipliner. På et tidspunkt sluttet han nesten helt å spise, men han fant ikke det han lette etter og fikk ikke svar på sine spørsmål. Til slutt valgte han å finne en balanse mellom de to ytterpunktene og det var først da han ble opplyst.

 

Buddhismens lære kan oppsummeres i det som omtales som “de tre juvelene”. Den første juvelen er Buddha selv som er den store legen som oppdaget menneskets problem og utarbeidet en oppskrift på hvordan man skal løsrive seg fra lidelsen. Den andre juvelen er “dharma”; diagnosen om sykdommen som beskrives i de fire edle sannhetene. Den tredje juvelen er “sangha”. Sangha er de ordinerte som tar vare på buddhismen og Buddhas lære. De ordinerte kan ses på som sykepleiere. Det er vanlig å “søke de tre tilfluktene” for den som slutter seg til buddhismen, men den tradisjonelle bønnen er også mye brukt av buddhister generelt:

Inntil jeg oppnår Opplysning,

tar jeg tilflukt i De tre juveler;

Buddha, Dharma og Sangha.

Den rituelle dimensjonen

Det sentrale innenfor den rituelle dimensjonen er meditasjon. Buddhistene ønsker å oppnå nirvana; og for å gjøre det må man ha forståelse og innsikt om utilfredsheten og begjæret og prøve å følge den åttedelte vei. Meditasjonen er ikke rettet mot guddommer og dermed foregår meditasjonen individuelt der hovedfokuset er rettet mot å få rett innsikt og få fjernet utilfredsheten og begjæret. Det er vanlig å meditere foran buddhastatuer, enten hjemme eller i tempelet. Da tenner man lys, røkelsespinner og legger blomster foran buddhastatuen(e). Man legger føttene i lotusstilling og bøyer hodet for å vise Buddha ære.

 

Den viktigste høytiden – og den som feires av alle retningene er vesak – som feires til å minne fødselsdagen til Buddha. I tillegg feires også vulan, særlig i Vietnam. Vulan feires til minne om en boddhisattava (en som har oppnådd nirvana) som bad for sin mor. Denne dagen har stor fokus på foreldre.

Fortellingsdimensjonen

Siddharta Gautama var sønn av en rik familie/konge i Sakhyariket som befinner seg i det som i dag heter Nepal. Siddharta vokste opp i sus og dus, men havnet plutselig i en åndelig krise da han fikk øynene opp for realiteten i verden. Under sin daglige vogntur i parken fikk han se en svært syk mann, en krokrygget, gammel mann og et lik. Han fikk også se en asket med et fredfylt ansikt. Dette gjorde Siddharta urolig og han dro hjemmefra for å fundere på åndelige spørsmål. Han prøvde seg i en lengre periode som asket, men fant ikke fred og begynte å spise igjen. Først da opplevde han et åndelig gjennombrudd og han fikk svar på sine spørsmål; han ble oppvåknet (buddha). Deretter viet han livet til å spre kunnskapen og innsikten han hadde opplevd. Han gikk fra sted til sted og talte og formulerte det vi i dag kjenner som buddhismen.

 

Etter Buddhas død ble læren samlet i “tripitaka” (“de tre kurver”). Den første “kurven” (vinaya pitaka) inneholder regler for de ordinerte og hvordan klosteret skal organiseres. Den andre delen (sutra pitaka) inneholder Buddhas taler og omstendighetene rundt dem. Den tredje delen (abhidharma pitaka) inneholder lengre tekster som drøfter psykologiske og filosofiske emner. Til sammen utgjør disse tre delene (tripitaka) buddhismens hellige skrifter som alle retningene anerkjenner.

Hvorfor er læredimensjonen, fortellingsdimensjonen og den rituelle dimensjonen viktigst i buddhismen?

 

De ovennevnte dimensjonene er de viktigste dimensjonene i buddhismen fordi de utgjør buddhismens trestamme, rot og næring. Læredimensjonen er trestammen fordi alle de andre dimensjonene bygger på læren. Kunsten, etikken og ikke minst opplevelsen støtter jo alle på selve trestammen; læren! Læredimensjonen omfatter buddhismens virkelighetsoppfatning, menneskesyn og synet på frelse. Disse elementene er sentrale i buddhismen og legger altså grunnlaget for alle de andre dimensjonene ved at de påvirkes og formes av læredimensjonen.

 

Fortellingsdimensjonen er viktig fordi den buddhistiske læren i stor grad utspringer fra fortellingene om Buddha; den springer ut fra fortellingene om hva Buddha opplevde, gjorde og forkynte. Fortellingsdimensjonen har hatt en helt avgjørende rolle når det gjelder bevaringen av læren i buddhismen Altså er fortellingsdimensjonen røttene som buddhismens tre står på – den former og bevarer læren (trestammen). Men det er et faktum at et tre/plante ikke kan leve uten næring. Buddhismens næring er den rituelle dimensjonen, fordi det er gjennom meditasjon en buddhist kan oppnå nirvana. Læren og fortellingene er meningsløse hvis ingen mediterer og søker etter nirvana; altså er meditasjonen den næringen som holder liv i ikke minst en buddhist, men også buddhismen som religion.

 

De resterende dimensjonene er som blader og kvister på et tre; de utfyller buddhismens tre og legger til innhold, de er ikke det viktigste i buddhismen, men de forsterker og utfyller det sentrale. På neste side kommer en svært kort presentasjon av de mindre viktige dimensjonene i buddhismen.

Andre dimensjoner i buddhismen

Den sosiale dimensjonen

Forholdet mellom lekfolk og munker er sentralt når det gjelder den sosiale dimensjonen i buddhismen. Fellesskapet av buddhister kan deles i fire grupper: Munker, nonner, leke menn og leke kvinner. Dette kalles det firedelte fellesskapet (sangha). De ordinerte og lekfolket er gjensidig avhengig av hverandre ved at lekfolk gir almisser og gaver (mat) til de ordinerte slik at de kan vie seg helt til praktisering av den buddhistiske læren. De ordinerte driver med arbeid som kommer lekfolket (samfunnet) til gode, dette innebærer blant annet undervisning og rehabiliteringsarbeid av kriminelle og rusmisbrukere.  På den andre siden er det å gi gaver og almisser til de ordinerte et privilegium for lekfolk; det er en god handling. Dessuten kan lekfolket ha behov for de ordinerte ved krisetider eller andre viktige begivenheter som fødsel, sykdom og død.

Den materielle og estetiske dimensjonen

De ordinerte holder til i klosteret eller tempelet. Templene er gjerne dekorerte og utsmykket med kunstverk, malerier og Buddha-statuer. Selv om guddommer ikke har noen sentral plass i buddhismen – og Buddha ikke regnes som gud, foregår mye av ritualene og meditasjonen både i tempelet og i hjemmet foran buddhastatuer. I tillegg finner man også motiver i buddhistisk kunst som har sitt utspring i historiske beretninger og fortellinger. Et eksempel er bildet på side 99 i læreboka som viser Sung Yun og de tre hjelperne hans som fulgte ham for å hente hellige skrifter fra India til Kina. Dette viser at fortellingsdimensjonen utformer blant andre den estetiske dimensjonen.

Den etiske dimen

Den etiske dimensjonen legger grunnlaget for hvordan en buddhist skal oppføre seg. Siden mennesket gjenfødes til et nytt liv etter døden har handlingene mennesket utfører konsekvenser for karma og dermed gjenfødelsen. Derfor er menneskets handlinger og dets følger svært viktige. Sentralt er de fem retningslinjene for etisk livsførsel som bygger på prinsippet om respekt for alt liv og en måteholden livsførsel. Disse fem retningslinjene er beskrevet under “læredimensjonen”.

Opplevelsesdimensjonen

Etikken og læren i buddhismen har som mål å lede fram til nirvana. Opplevelsesdimensjonen går hovedsakelig ut på opplevelsen av nirvana. Gjennom meditasjon vil man oppleve at utilfredsheten/lidelsen i livet er en følge av begjæret og at det er mulig å oppnå tilfredshet og ro hvis man mediterer bort begjær. Gjennom den åttedelte vei kan man oppnå nirvana og det er det som er hovedpoenget i buddhismen.

Kilder

·         Aschehoug: Heiene, Gunnar m. fl., Tro og tanke, 2008 (1. opplag), side 82-102

·         http://no.wikipedia.org/wiki/De_fire_edle_sannheter (Nedlastet: 05.11.11 - 22:59)

·         http://no.wikipedia.org/wiki/Buddhismen (Nedlastet: 05.11.11 - 22:59)